Hei
bloggen. Klassen skulle til Vigdalen, men jeg fikk ikke være med på grunn av
sykdom. Dette blogginnlegget vil derfor handle om da jeg var på skredkurs med
Norgesguidene. Dette var et tredagers kurs i midten av januar. Noen av mplene
for dette opplegget var å bli kjent med sender mottaker, vite hvordan denne
brukes. Vite hvordan å utføre en kameratredning, beregne bratthet i terrenget,
ta gode veivalg opp og ned og kjøremønster nedover. Jeg vil skrive litt om
sender mottaker og kameratredning i snøskred med hjelp av sender mottaker.
 |
| Bilde fra en skitur for inspirasjon (foto: Tatt selv) |
Før man starter en tur der man har med sender/mottaker bør man ta
en gruppesjekk. Dette er for å vite at det ikke er noe feil og at alle har sender/mottaker
på. Først så sjekker man at alt ser normalt ut når man skrur den på og at den har
nok strøm. En sender/mottaker bruker mye mer strøm i søk enn i send, så viktig
å bytte batteri i tide. Deretter vil man ta en kameratsjekk. Har man
gruppesjekkfunksjon burde man bruke denne (Nes, 2019, s. 196) .
I
en kameratsjekk skrur alle unntatt en på søk og prøver å finne han som har på
send først. Dette gjøres ved at han som har på send stiller seg bortenfor de
andre, men sen og en går forbi og finner han. Deretter steller de seg etter hverandre
men minst tre meters avstand og skrur over på send. Når alle har funnet
førstemann skrur han over på søk og finner alle de andre i turfølget. Når han
har funnet alle skrur han over i send. Alle har da i send og man er klar for å
gå på tur (Nes, 2019, s. 197) .
Ved
et skred vil man prøve å se etter den personen som blir tatt lengst mulig. Der
man mister vedkommende av syne kaller vi forsvinningspunktet. Personen ligger
ikke over dette punktet. Enten man er over eller under skredet er det første
man så vil gjøre å sette sender/mottaker på søk og starter med et grovsøk. Da
beveger man seg nedover fra forsvinningspunktet og bortover slik at man får med
hele bredden på skredet i radiusen på søkeren. Når man finner et signal, er man
raskt bort dit tallet på søkeren sier 10. Hvis det er flere som søker ber du de
andre ta frem spade og søkestang med gang du får signal (Nes, 2019, s.
248) .
Når
man kommer til finsøket holder man søkeren i samme himmelretning hele tiden. Nå
tar man søkeren langt ned mot bakken. Når man finner det laveste tallet på
søkeren setter man en spade i snøen der. Herifra går man i et kryss til sidene for
å se om man finner et lavere tall. Da setter man nytt merke der og gjentar
prosessen for å finne det laveste tallet og markerer dette med spaden (Nes, 2019, s. 249) .
Nå
har man kommet til punktsøket. Dette gjennomføres med søkestang, enten med
spiralmetoden eller trepunkt-grovsøk. Så lenge det er systematisk er det bra. Hvis
man ikke finner noe med søkestanga, prøver man på nytt. Ved treff lar man
søkestanga stå og man starter graveprosessen (Nes, 2019, s. 250) .
Bibliografi
Nes, C. L.
(2019). Skikompis. Oslo: Fri Flyt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar