Kajakk og kanopadling

Hei bloggen. Klassen min, friluftsliv bachelor andre året, har nå vert på kano og kajakktur sammen. I tillegg har vi lagd leirplass med gapahuker, gått en liten fjelltur og lagd gode middager. Turen startet mandag 19. august i Amlabukta og ble avsluttet samme sted torsdag 22. august. Målet for turen var å bli bedre kjent med gruppa, grunnleggende ferdigheter i friluftsliv, trivsel ute uten telt, padleteknikk i kano og kajakk, ferdes trygt på sjø/vann og gjennomføre kameratredning og HLR. Jeg skal sette søkelys på utstyr som er viktig på kajakktur og hvordan kajakkopplegg til grunnkurs i havkajakk kan legges opp.

Spruttrekk og åre lett tilregnelig med på tur
Foto:  Lovise Tyldum Saur

For å ferdes trygt på sjø/vann er det en rekke faktorer som er viktig å tenke på. Utstyret er veldig viktig på kajakktur. Det kan være en avgjørende for hvordan turen blir og om man når målet for turen. Vi var på både en dagstur uten bagasje og en tur der vi skulle komme oss til camp med bagasje. Begge turene hadde vert sitt mål. Utstyr som burde være med på enhver kajakktur er en kajakk til hver deltaker, med mindre man bruker dobbelkajakk, flytevest og åre til alle sammen, ekstra åre i tilfelle en åre blir ødelagt og pumpe for å få ut vann av kajakken. På tur alene i kajakk burde en årepose være et hjelpemiddel som burde være med for enklere å komme seg opp i kajakken igjen. Vi hadde dette med, men kameratredning ble brukt istedenfor. Spruttrekk er gunstig å bruke på tur for å unngå å få vann inn i kajakken. Det kan fort komme vann inn ved krappe svinger, sculling og regn. Det går fint å padle med vann i en kajakk, derimot er det mindre gunstig med tanke på ekstra vekt og for å holde varmen. Det å ha med minst en taueline er viktig i tilfelle noe skulle skje og en får problemer med å padle videre. Andre ting som er viktig å tenke på for å få en best mulig kajakktur er å pakke i vanntett pakkposer så ting ikke blir vått og ødelagt i kajakken, ha med lue og votter for å holde varmen og lykt hvis det skulle bli mørkt
(Køhn & Rishovd, 2006, s. 61-63).

Kameratredning sett fra rednings objektet sin synsvinkel
Foto: Lovise Tyldum Saur

Vi hadde to dager med kajakkopplegg, som nevnt tidligere, der første dagen var fylt med mye teknikktrening og padling til Holm hvor vi lagde basecamp. Andre dagen var det gruppa vår som bestemte hvor vi skulle padle, med godkjenning fra veilederen. Turen vi planla viste seg å være en altfor lang tur i forhold til vårt nivå, så vi bestemte oss for å korte ned på turen når vi innså at det ble for langt. Veilederen kunne godta beslutningen fordi han hele tiden visste at vi kunne snu, og kortet ned på turen. Den turen som ble gjennomført og planlagt av oss brukte veilederen til å legge opp opplegget sitt etter. Vi måtte gjennom en del øvelser for å få godkjent kurs, blant annet styretak fremover og bakover, sveiptak, redningsteknikker og sideveis forflytning av kajakken (Norges Padleforbund, u.d.). Dette betydde ikke at vi måtte ha det i en spesiell rekkefølge. Veilederen vår planla hvor, og til hvilken tid vi skulle gå igjennom de forskjellige teknikkene etter at vi hadde planlagt turen vår. Det måtte samstemme. Hadde vi valgt å ta ruta vår motsatt vei, hadde også kurset hatt en annen form. Ikke andre teknikker, men annen rekkefølge. Det hadde ikke blitt et dårligere læringsutbytte, men mest sannsynlig et litt annerledes. Vårt kurs ble gjennomført med en krysning først, etterfulgt sculling og kanting fordi der var vi kommet til et roligere område med tanke på vannet. Kantingen var veldig bra å få gjennomført før vi kom til et område der kanting kunne trenes godt på.

Alle grunnkurs i havkajakk må gjennom de samme tingene, men rekkefølgen er med andre ord ikke alltid bestemt på forhånd. Tindeguide har et grunnkurs der de samme tingene man skal gjennom er listet opp som på padleforbundet sine sider, men det er heller ikke her satt opp noen rekkefølge på hvordan kurset skal være (Tindeguide, u.d.). Dette blir bestemt underveis i kurset av ulike faktorer. Dette er hvordan vannet er, hvor mye erfaring gruppa har, hvordan turen gruppa planlegger blir og hvem som er instruktør. Instruktøren bruker mest instruksjonsmetode fordi det er en del teknikk som skal bli lært bort, men det kan også brukt problemløsende metode gjennom et grunnkurs i havkajakk.

Noen av målene for denne turen var blant annet av vi skulle gjennomføre grunnkurs i havkajakk og kjenne til viktig utstyr som burde være med på kajakktur. Vi fikk alle godkjent havkajakk grunnkurs etter to hele dager på vannet med mye teknikk gjennomgang og padling. Vi fikk et innblikk i hvordan et grunnkurs kan legges opp og forståelse for en del av valgene veilederen vår tok på turen vi hadde og hvordan han hadde lagt det opp annerledes med andre faktorer som kunne spille inn. Utstyret vi hadde med fikk vi godt bruk for og skjønte hvorfor vi hadde med de ulike tingene, i tillegg ble vi kjent med tanken på å ha med litt mer enn det vi hadde pakket i tilfelle noe skulle skje. Ut ifra det vi opplevde, erfarte og var gjennom mener jeg at de målene ble godt nådd.

Bibliografi

Køhn, Ø. & Rishovd, H. (2006). Kajakk : hav-, tur- og mosjonspadling. Oslo: Boksenteret.

Norges Padleforbund. (u.d.). Norges Padleforbund. Hentet fra http://www.padling.no/vaattkort-og-sikkerhet/hva-er-vaattkort/de-ulike-kursene-i-npf-vaattkort/havpadling/grunnkurs-hav/

Tindeguide. (u.d.). Hentet fra Webområde for Tindeguide: https://tindeguide.no/kurs/grunnkurs-havkajakk/